|
|
|
|
|
Tyting
|
En
type røde bær som vokser i skogen ogbærer det offisielle navnet Tyttebær.Et
eks. på ordet i bruk i en gjennomsnitts-døla familie :"Mamma...e vikje
hå tyting på kjøttkakun mine. |
| Søyll |
Knust
flattbrød eller gamle brødrester i melk. Namme-nam! |
| Bøylle |
Bolle.
Med rosin eller uten rosin. |
| Kaku |
Brød.
Grovkaku f.eks. Ikke noe Lindberg-vås! |
| Køynn |
Det
lange, tynne, lyse strået ute på åkrene inneholder
korn. Køynn! |
| Pysje |
Pølse.
Lang skinnfille fylt med det som ble til overs etter slaktinga. |
| Rauost |
G-35...Gudbrandsdalsost.
(..JA DA, vi ser også at den er brun, men leill da gutt..) |
| Grisæple |
Mandelpotet.
Det ligger jo i navnet.. |
| Isterbluku |
Klump
av fett eller ister som ble brukt til å dra over varm panne for å
få stekefett (tenk på hvor delikat dette var etter en måneds tid ved
vedovnen) |
| Grauttåte |
Litt
grøt innknytta i et klede som ungen skulle sutte på (forløperen for
narresmokken) (Takk Gud for gummi og plastikk..) |
| Skinntryte |
Til
forveksling lik tyting, men emmen i smaken. |
| Sjør-ost |
Ostemasse,
ligner cottage cheese |
| Saup |
Det
som er igjen av melken når sjør-osten er fjernet. Ble brukt som leskedrikk
før. Sikkert fint etter trening. |
| Skrulle |
Småkake
som er best kjent som kromkake. |
| Pons |
Varmt
vann, sukker og sprit. Bygdenorges "Gin & Tonic". |
| Jælbær |
Brukt
av gamle folk om Jordbær. |
| Åkåst |
Røre,
som i peinnkaku og vafle (vaffelrøre). |
| Næp'supe |
Anretning
med mye grønnsaker. |
| Mårrkaku |
Blanding
av mårr og medister satt ihop nesten som kjøttkaker....tja,
omtrent noe sånn. Noen liker dette - andre rister bare på
hodet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Skjetlei |
Trøtt
og lei.Som f.eks når du har malt ene siden av et gjerde og har
igjen den andre siden.. |
| Klåsåt |
Kronglete
, vanskelig. F.eks å skifte dynetrekk. |
| Måkje |
Betyr
"Må ikke" men er til forveksling lik "Møkje" som derimot betyr "Møkka" |
| Vi'kje |
Vil
ikke. "Neeii, e vi'kje, e må heimatt" |
| Keillsveitt |
Direkte
overført: Kaldsvette. Brukes om ting som virkelig får adrenalinet
igang. Noe som er tøft.Denne internet siden er f.eks Keillsveitt.. |
| Lapé |
Uttales
på en måte som får det til å høres ut som om du ånder ut og dør. Dette
tyder å være lat,sløv,uinteressant. |
| Hugustups |
Hodestups. |
| da'matta |
...skjønner
du vel.. |
| Kjiteille
|
Kile
"Å bruke fingrene på en slik måte at det på
annen part blir veldig rart og man hikster og ler på samme tid" |
| Æmmene |
Denne
er forbeholdt Nordselværene og betyr "Jammen i alle dager.." |
| Nooooni
ævon |
Av
samme slag som over , men denne er nær utdødd. Jo mer du drar ut -oooo'en
jo "kulere" hørtes det ut. Betyr vel noe sånt som: " Å jasså ikke
det?? |
| Åjeuu.. |
En
ironisk kuriositet som oppsto tidlig på 80-tallet og var nærmest et
motefenomen ei stund. Betyr rett og slett: Tullprat,jeg tror ikke
på deg! |
| Stimåt |
Masete.
For eksempel folk som ber seg selv på vorspiel. |
| Kjeisam |
En
som har bedt seg sjøl på vorspiel og som nå maser
om å bestille drosje klokka 20.30 |
| Klæssblaut |
Våt.
Veldig fuktig. Gjør derimot oppmerksom påat ordet ikke fungerer i
erotisk sammenheng. |
| Hålt |
Glatt
, sklient. "Når det er hålt i bygda knekker gamle damer lårhalsen.."
Det siste uttales forøvrig "Lårhøysch'n" |
| Æme'
|
Er
du arrogant og ekkel.....da er du "æme" ! Mange bruksområder. Veldig
anvendelig og veldig fornærmende. |
| Ohoga |
Lite
lysten på... |
| Hogapå
|
Veldig
lysten på. (Kan ligge kjærlighet bak) |
| Hakje |
Har
ikke. |
| Kav/
Kvakt |
Forsterkende
ord, eks. "Kav tullåt", veldig tullete. |
| Håråt |
Voldsom...(voldsomt) |
| Klæsse |
Mye
av noe. F.eks. "Ei klæsse mæ lapskaus", en stor porsjon lapskaus.
Kan også brukes som kosenavn på store feite damer... |
| Dore |
Skyte
så hardt du klarer i fotball. "N' dora'n rætt inn". |
| Råté |
Veldig,
brukes for eksempel når du mister litt kontrollen på bråtebrenning,
råtè varmt. Fått ti de gut! - hadde jeg vært litt større og sterkere
skulle jeg gitt deg juling. |
| Utpågjort |
Noe
uheldig, ting går den veien høna sparker. Som når du nettopp har overlevd
en flystyrt og dør av kvelning etter å ved et uhell har svelget lekeflyet
i cornflake-pakken. |
| Tarvéle |
smålig,
simpelt. Om en person som gjør noe upassende. Som når du har glemt
å gi hunden p-piller og kjører over nabohunden for å bli kvitt hvalpene. |
| Kvæfte |
Varmt
og klamt. Som når du har fyret for mye i ovnen. Eller om sinnstilstand,
"Nå vart dæ kvæfte her gut", f.eks når du takker ja til en blowjob
fra en man i uniform fordi du trodde det betydde en jobb i luftfartsverket. |
| Braskåt |
Om
noe som er vanskelig. F.eks gå på ski utenom løypa med tung sekk og
du hele tiden faller gjennom snøen. Kan også brukes om personer som
er brautete. |
| Illrymsjin |
Småsyk,
uggen. |
| Ihælhaft |
Samme
som planlagt mord, men oftest ikke gjennomførte. Han bruker det ofte
om den andre personen som danset mer enn en gang med dama hans samme
kveld, "Hæn skull vore ihælhaft gut!" |
| Pirva |
Det
samme som "å få muru", betyr at du får et slags anfall. Noe du definitivt
kan få når du tråkker i et jordhvepsbol. |
| Dugelé |
Rett
og slett et ord for veldig. |
| Keilltåkka
|
Noe
som er voldsomt, veldig. Som når noen sier: "Stor flom i år gut!"
så kan du si: " Ja någgå så keilltåkka!" |
| Kjølé |
Forsterkende
ord. Ikke noe med kaldt å gjøre. F.eks: "kjølè varmt!" |
| Abrakslé |
Noe
som er braskete, stort eller voldsomt. Som når du absolutt skal ha
med deg sykkelen inn på bussen. Da vil nok folk hevde at det er litt
"Abrakslè" |
| Otylé |
Kan
brukes både om uhyggelige, skumle ting og som forsterkende ord. F.eks:
"Otyle kå fort`n kjørde gut" eller "Otyle tyle tulling"...(prøv
den i fylla du!) |
| Hælvolé |
Halvt/Nesten.
"Vart hælvolé tongsint" betyr "at det
var like før jeg eksploderte og dengte ham hele vegen hjematt." |
| Kaure |
Å
holde på med noe/jobbe med noe. |
| Attkeik |
Rak
i ryggen. Ståle Solbakken...ja. |
| Purkeæksla |
Smalskuldret.
Ståle Solbakken...jepp igjen. |
| klobært |
fullstendig.
Stor mann slår ned liten mann, liten mann går raskt i bakken uten
en lyd, liten mann er dermed slått "klobært" ned. |
| Ampást |
Streve
og slite. Tungt arbeid. |
| Antrást |
Kjefte
og smelle - f.eks når man har ampast for lenge, og helt klart
mener at den andre ikke bærer like tungt som en selv. |
| Beinkje |
En
tjeneste. Når man f.eks har ampast lenge, etterfulgt av mye
antrast så kan man "gjera ei benkje" for den andre
ved å ta sekken med stein for ham/henne også. |
| Hugsott |
Bekymring.
Når du sitter på flyet til syden og ikke vet om du slo
av kaffetrakteren. Eller når ungene akkurat har reist på
country-festival og du synes det smaker vann av spriten din. |
| Koltin |
Dorsk,
lat. Som John carew i viktige landskamper mot Danmark. |
| Fåtå'ti |
Å
gjøre opp varme. Lage brann. Levende lys på juletreet.
Røyke på senga. Smugrøyke i skogen. |
| Ronere |
Ødelegge.
Når kvinnfolk låner bilen din for å ta bakkestart, da ronera
døm clutchen. |
| Slisse |
Mjuk,
spenstig. Som kvinnene er når du prøver å ta dem
fordi de ødela clutchen din.. |
| Kluråt |
40
cm med hår som på egen hånd har lagd dobbelt halvstikk
og 4 båtmannsknoper. |
| Tusjé/Tusjin |
Småsjuk
- eller rett og slett tufsete. |
| I
rættnå |
I
stad /Nå nettopp. "I rættnå va e tusjin - men
nå æ e låkar." |
| Snøygt |
Raskt.
"Men kjære...dæ va da snøygt - æ de
leingje sia sist?" |
| Mige |
Når
du er på familieselskap må du ut å tisse, er du derimot på vorspiel,
må du ut å mige. |
| Vætá |
Å
Vite. "N sku vætá bære enn å gå
utta huve" |
| Vås/Våsåt |
Brukes om en som ikke klarer å si noe fornuftig - alt som kommer
ut av kjeften er fjåseri enten han prøver å tulle
eller være alvorlig. |
| Juge |
Lyge.
Som når du sier at du har ridd på en reinsbukk over Gjendineggen.
Eller når du sier til Svigermor at du er mett og det fremdeles
er Pizza igjen.. |
| Skrall |
Dårlig.
Kan brukes både om mennesker og ting. Om mennesker er det folk
som er litt sjuke, når det brukes om ting så er det om
kronisk dårlige ting - lav kvalitet. |
| Kveil |
Om
man legger til en L her så blir det "Kveld". Men med
én L så betyr det noe som er sammenrullet. En kveil med
senn (fiskesenn). |
| Heill |
Eller.
"Æu tåsk eill?" |
| Æu |
Er
du. "Æu tåsk du au eill?" |
| Leill |
Likevel.
"Nei, n vakje tåsk leill" |
| Feill |
Falt.
Han falt til ro. "N feill te ro." |
| Travallé |
Vanskelig...eller
"en utfordring" som man nå kaller det. "Någgå
hellvittis sjett" brukes også når det er ekstra travallé. |
| Travanskelé |
En
kombinasjon av Travallé og vanskelig som sikkert var veldig
moro en gang i tiden. |
| Klæssa |
"e
klæssa te'n" - "Jeg slo til ham". Brukes når
du vil gi inntrykk av at du slo noen så det virkelig klasket!
|
| Klæsse |
"Ei
klæsse". Brukes om noe som er stort og tungt...i hovedsak
hunnkjønn. |
| Kår |
To
betydninger: "Kår æ du?" (Hvor er du?) og "Kår
dag" (Hver dag). |
| Kårschi/Kårschin |
Hver
sin. "Døm fækk kårschi brus". "Heill
kjæft onge - nå ha døkk fått kårschin
brus og det æ like mykjy i kår! Tålå åt
døm du Ivar!"
(Kårschi = hunnkjønn, Kårschin = hannkjønn)
|
| Kreillé/Kreillin |
Når
du får brekninger av å se operasjoner på TV, eller
av å tenke på negler som brekkes bakover....ÆHH! |
| Stusslé
(Stuschlé) |
Noe
som er litt trist og fattigslig. Lønna mi for eksempel. |
| Schjelling |
Brukt
om betalingsmidler generelt. Plastikkskjelling betgna f.eks kredittkort. |
| Bætá |
Bit
av noe. Å ta seg en "bæta". Kan også brukes
erotisk..å få seg litt. Legg merke til at vi skrev erotisk
- ikke romantisk. |
| Fækje |
Får
ikke. "Nei du fækje i kveill....illt i huggu.." |
| Modigt! |
Når
noe er ganske bra, artig eller fint. Om det er veldig bra,
artig eller fint så bruker man "rått" istedenfor.
|
| Læt'att |
Lukk
igjen vinduet/øynene/ørene. Brukes ikke om munnen derimot,
da sier man "klapp'att kjæften". |
| Farang |
Omgangssyke,
eller oftest brukt som unnskyldning når du ikke orker på
jobb om dagen. Ingen sjefer gjennomskuer denne! |
| Reingjåt |
En
form for rastløshet. Når du ikke gidder å gjøre
noe og ikke gidder å legge deg. |
| Svålté |
Sulten.
Når du ikke har spist pysje mæ alt på en stund. |
| Datt
i køyll |
"Falt
om kull". Eller på godt norsk; tryna. |
| Murru |
Mareritt.
Enten en dårlig drøm eller å faktisk våkne
opp etter en fest på armen til han/henne som "kun var tagbar
i fylla". |
| Rokje |
Røket
- i betydning av "blitt ødelagt". "Rokje sonn"
= "Gikk i stykker" |
| Sleigge |
Sikle.
Akkurat som når du ser nærbilder av Paven for tiden. |
| Småkå |
Å
smake. "Vil du småkå på låkå?"
betyr "Vil du smake på lake?". Andre artige rim: Vin
æ fin. Sprit æ drit...osv. |
| Pøkjé |
Rart
på en artig måte. Eller artig på en rar måte.
Alt til sin tid. |
| Låk |
Sjuk.
Da menes "fysisk syk" - forkjølet og lignende - ikke
psykisk syk. Da heter det bare "Innlagt". Kan også
brukes om f.eks "en låk fotbeillkamp." |
| Skeillbank |
Skallebank,
vondt i hodet, tømmermenn eller en unnskyldning for å
slippe sex. |
| Ræmje |
Stemmevolumet
på de som passerer vinduet ditt på tur hjem fra byen. |
| Keillhue |
Samme
som over men disse har ikke vært på byen, men mest sannsynlig
på Pensj eller brufest på Lalm. |
| Trast |
Like
i nærheten. "Trast burti hær." Omtrent samme
måleenhet som "ett steinkast". |
| Tyst |
Betyr
to ting: Tørst og Stille. Kanskje fordi man holder kjeft mens
man drikker? |
| Nåsåbjøinn |
Buse
forefinnes i de fleste hjem.. enten i nesa eller under bordet. Bare
innrøm det. Det må ut. |
| Pymse |
Pella,
holde på med. "Kø'u pymsa mæ gut?" |
| Snækjé |
Trekk,
f.eks fra et åpent vindu. "Læt att grinde, dæ
snækje her.." |
| Barsøl |
Dåp.
En tradisjon hvor man kommer sammen, gir navn til ett barn og ellers
kjeder seg sammen en hel dag. |
| Tå
vé |
Bli
med, ta på seg o.l (Kommer kanskje av jentenavnet Tove, som
alltid blir med på hva det er.) |
| Mæsta |
Nesten.
Er også et annet navn for Vegvesenet, og det kommer av at de
"mæsta tå ti'n har pause". |
| Héllesen |
Ellers.
"Pass deg, ellers..." - "Pass'e, héllesen...!" |
| Å
vinnast |
Å
rekke, nå. "Å vinnast bu'e (butikken) før'n
steingje". Dette var det vanlig å si før i tiden..den
gangen butikkene stengte. |
| Føylda |
"Nok/tilstrekkelig/strekke
til". F.eks om du skal kjøre grus så må du
ha en skikkelig stor en, ellers "føylda" det ikke.
Skal du spise må du minst ha to poteter - ellers "føylda
det ikje". |
| Umkomé |
Hjelpeløs.
Klarer ikke å skifte dekk på bilen sin. |
| Néondé |
Nedenunder.
|
| Uppóndé |
Oppunder. |
| Vanta |
Mangler.
Som når man tar maxi-taxi på fest og det mangler (vanta)
20 kroner fordi en blå satan har lurt seg unna. |
| Skreille
næpa |
Å
klippe seg. |
| Névé,
Burtvé, Uppvé, Nol'vé, Sø'vé, Sø'på,
Attmé |
Retningsbeskrivelse.
Nede ved, Borte ved, Oppe ved, Nord ved, Sør ved, Sørpå,
Ved siden av. |
| Ovinni |
Uvenner,
uenige, uforlikte. "N Bush og'n Saddam æ ovinni" |
| Orænske |
Kan
brukes i mange sammenhenger, men oftest er det brukt om personer/ting/organisasjoner
etc. som blir betraktet som ufyselige. Bin Laden æ ei orænske.
Terrorisme æ ei orænske. Sukater æ ei orænske. |
| Kvare |
Legge
seg når man er veldig sliten. (Legger man seg når man
ikke er sliten så heter det "latsækk"). Kan
også bety å daue. |
| One |
Tålmodighet.
"Nei, e har ikje one te å sjå på fjærnsynsteateret". |
| Ståke |
Å
ståke mæ/Å drive med noe. "Kå du ståke
mæ nå da?" Standardspørsmål i familiesammenkomster,
så er du på veg til å bli inngift med en døl
så vær klar for dette spørsmålet fra gamle
tanter!
Også brukt om en som bråker; den siste av sju (de andre
har sovna) som legger seg i en kombicamp "ståke" i andres øyne.. |
| Ondabakjé |
Nedoverbakke.
|
| Mårkabokstave |
Blokkbokstaver.
|
| Å
bæje té |
Å
hjelpe til. |
| Spyfallog |
Når
du står på kne fremfor porselenet, kaldsvetter og kjenner
magemusklene jobber på spreng med å sette systemet i revers.
Mao. kvalm, uvel. |
| Schjåmåt |
Skjoldete,
flekkete. |
| Pjank |
"stæsj" |
| Ovæta |
Besvime. |
| Tå
kuten, tå hyven |
Overgang
til rask gange eller springmarsj når jakt- eller fiskeoppsyn nærmer
seg. |
| Hescha |
Henge
gress på tråder for tørking. Prosessen omdanner i tørre somre gresset
til høy. |
| Hugutullin |
Ør
i hodet, vanligvis forbigående tilstand |
| Av
å té |
Nu
og da |
| Sneidde |
Se
"lugum". Passende. Noe som er "Pokker så snodig" |
| Bæille
på se' |
Tilta
i omfang, ofte ukontrollert. Som når du prøver å
fjerne vinflekker på gulvteppet med salt, og når du går
tom for salt så prøver du potetgull, og deretter alt
annet som har salt i seg. |
| Sømmé
baksiun |
Bredebygden
Vest, forstad sør for Otta |
| Sømme
solsiun |
Bredebygden
Øst, med utsikt til baksiun (se denne) |
| Oggo
lina og nea lina |
Byens
vest- og østkant |
| Lampoligrænd |
Enda
mer østkant |
| Fjåså
på nåså |
Nesekløe.
Forvarsel om noens ankomst |
| Mondering |
"De'
va ei habbele' mondering". (Det var da litt av et antrekk). |
| Snøygg-lik |
En
som ligner - sånn ved første øyekast.Ikke så
veldig lik, bare hvis man myser eller ser fort bort. |
| Gjort
i snøyggheiten |
Noe
man sier når man har jobbet og lagt sjela si i noe og gir det
bort. "Neiii, ækje såååå fin, æ
berre gjort i snøyggheiten..". |
| Å
ekka på se |
"Sjå
kå'n ekka se innpå'o" er et uttrykk som brukes nokså ofte. Ingen tvil
om hva man er ute etter da. Å ekka = å klenge seg innpå,
eller til stadighet å være "i nærheten"... |
| Væ'sjådæ |
Og
vel så det. "Dær æ det aure på 20 kg
og væ'sjådæ.." |
| Brotmætt |
Skikkelig
stappmett |
| Liggan |
Enda
mettere enn brotmætt. Betyr også sjuk (sengeliggende) |
| Lone
(hokjønn) |
Avføring,
mer eller mindre fast i fisken.. |
| Skjetteim |
Det
man kjenner i nesen når man kjører gjennom bygde-noreg
når bonden har gjødslet. |
| Øyele |
Skrekkelig
forferdelig |
| Sleikje |
Når
man tar tungen ut av munnen i den hensikt å smake eller spise
på noe som ikke kan tygges. |
| Schjot
(Bjodd schjot) |
Skyss.
(Tilbydd skyss) |
| Schjote |
Beyr
to ting. Enten å gi noen skyss, eller "å skyte".
Kombineres disse kalles det frihetsberøvelse med døden
til følge. |
| Rumm |
Betyr
også to ting. Ett rom, eller vid/åpen/romslig. Bør
ikke brukes erotisk; "va ho god?" "Nei, ho va væl
rumm". . |
| Schæm/Skjæm |
Uskarp.
Ofte brukt dagen derpå. "Ai nei nå æ e schæm
gut" |
| Tett've |
Nesten,
tett ved. "Det va tett've e træfte." Kan også
sies; "ho va tett've fin au ho" - altså: hun VAR fin. |
| Bél |
Tid.
"I mårgå på detta belet så æ e
full. I overmårgå på detta belet så angra
e." |
| Å
lynne |
Å
lagre |
| Å
Lynne - en nærmere beskrivelse. (Takk åt Barhaugjin for
detta) |
Lynne
æ eit rart ord. Bruktes upprinneleg um å lynne timmer. Altså når oss
dreiv inni Uldale og haugg timmer så lynna oss timmere frampå Dammen
der oss la det upp ti ein lunne. Stubblynne æ da når oss ikkje lynna
det heilt fram mæ ein gong, men to dæ i fleire etappo. Bli au brukt
i forbindels med kristne høytide, eks. påske. Da stubblynne oss ølet
frå burtpå parkeringen og inni skogen, går attende ette sækkje mæ
boksmat og potetgull og bær dein gjennom skogen, går attende ette
ølet, tæ oss ei flæske så det ikkje ska bli så tongt å bæra, og stubblynne
lite um seinn te oss æ burti hyttun. Slik æ det i hvert fall på værkje.
|
| Å
attre sé |
Angre.
F.eks dagen etter en bytur å snike seg ut fra den ukjente leiligheten
før den ukjente og slett ikke så pene personen ved siden
av deg våkner. |
| Anmott |
Når
personen våkner før du får listet deg ut. Da blir
det kjeisamt/travallé. |
| Annaste
vé |
Rar
og underlig. Noe du blir når personen etter å ha våknet
sier; "hva skal vi gjøre i dag da kjære?" |
| Løtta |
Lysten,
ivrig, opplagt, i form. Noe du var kvelden før da du møtte
noen på byen og tenkte "jæhch, kå fan , e fæ
heillan angre i mårgå!" |
| Anløkt |
Flirfull.
Noe du blir når du møter en du akkurat har snakket stygt
om. |
| Lye |
Høre
etter. |
| Å
sikja hauggandest role |
Sitte
stille, ikke si et ord og ikke røre seg. Anvendes f.eks når
du går deg rett på en bjørn, eller når kona
har tatt deg på fersken med sekretæren. |
| Oggo/Oggofår |
Over/Ovenfor.
|
| Skakk |
Ikke
beint, skjevt. |
| Lortåt |
Skitten.
Lo i navlen f.eks. |
| Bråttå |
Mengde.
"Mange/mye". Ein bråttå mæ folk. |
| Vøl'kje |
Likegyldig
til noe, uredd. Han som er alene, dritings i Thailand er en typisk
person som"vø`l ingen ting". |
| Å
fåttå ti |
Å
tenne opp på hyttepeisen er: "å ta fyr". Å sovne full foran peisen
så hytta tar fyr er: "Å fåttå ti!" |
| Slabbe |
Søle.
Når du tømmer en halvliter med melk i et glass som det
bare er plass til en kvartliter i, da slabber du. |
| Læté |
Lyd.
Fra en gitar kommer det toner og akkorder. Av en fele kommer det "læté". |
| Å
låte |
Når
man lar det komme "læté" fra ei fele. |
| Kvitte |
Å
komme på ett ut. Har du ikke lyst på kino, sier du "Dæ kvitta får
me" når du får valget mellom Ringenes Herre og Dis. |
| Fjaske |
Noe
du ikke gjør skikkelig. Ser du mye metall i tennene dine, "fjaska"
du med tannpussen. |
| Å
ænse på |
Å
se noe, legge merke til. Det du bør "ænse på", er når du blir
sentra til i basketball på barneskolen og ballen kommer i hodehøyde. |
| Glåme |
Å
stirre lenger enn det man normalt anser for å være folkeskikk.
Dette er en øvelse ofte utøvd av Foreningen For Oss
Uten Sosiale Antenner. |
| Skratte |
Le.
Når man blir kilt under føttene, hører en vits,
noen dummer seg ut, når man er ekstremt nervøs...alt
dette gjør at man kan skratte. Det motsatte av å skratte
er å se på en hvilken som helst tv-serie av Tore Ryen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
| Påsså |
Pose.
Pol-pose , S-lags pose, sove pose , etc. |
| Hafeille |
Et
gjerde. |
| Sjó(gg)beill
& sjogghollo |
Snøball
& snøhule. (Sjo'bure betyr å gni ansiktet til de som er svakere
enn deg ned i snøen.) |
| Nykkjyl |
Sånn
som du låser døra med for deretter å miste det. |
| Grefelhus |
Sånn
som du har avspiste blyanter, tørre penner, viskelær-rester,
gamle jukselapper med matteformler i, og lapper det står "Gunda
spør deg - kryss ja eller nei" på. |
| Huve |
Lue.
Sånn som ungdommen nå bruker om sommeren, men som vi som
vokste opp på åtti-tallet ikke brukte før ørene
stivna. |
| Geiddkeinne |
Kannen
hvor vannet, sukkeret og gjæret lå før man drakk
det fordi lensmannen kom og tok med seg hjemmebrentapparatet. Og Far. |
| Glaset |
Vinduet.
Eller rett og slett glasset. |
| Labbe |
Sokker.
"Tennis-labbe".. |
| Onnbrok |
Underbukse,
truse, G-string, boxer...alt som dekker til moroa. |
| Brok/Brokje |
Bukse/Buksen.
Levi's Brok, 501-brok, "dongeri-brokje mi.." |
| Stuttbukse/-brok |
På
Lillehammer: Fjällrevenshorts. På Gjøvik: Adidas-shorts.
I Gudbrandsdalen: avklipt olabukse. |
| Vassbærer/-sæla |
Innretning
som brukes for å bære to vannbøtter samtidig. Bæres
over skuldrene. Fin greie, men anbefales ikke om vinteren med ski...eller
jo, forresten - prøv dét! |
| Tripæl |
Brennevinsflaske
etter norsk standard (0,7 ltr) |
| Eirnakke |
Kalender/almanakk.
|
| Stuttærmagænser |
Genser
med korte ermer...eller T-skjorte om du vil. |
| Hósso |
Strømper
(ikkje damestrømpo altså, men lite lengre labbe som gamle kare bruka;
knèhosso) |
| Vikle |
"Å
vikle åkla". Å forstue ankelen. Vrikke. |
| Onnfjos |
Driftsbygningens
underetasje, benyttes til å oppbevare avføring fra husdyr |
| Flugusmikkar |
Redskap
til å slå etter / skremme fluer med |
| Brugde |
Armlene
på stol |
| Gångjøynn |
Bindeledd
mellom dør og dørkarm. |
| Glasaugo |
Briller.
Må også kunne beskrive kontaktlinser. |
| Brokræv |
Øvre,
bakre del av benklærne |
| Æillus |
Eldhus,
bygning for lefse- og flatbrødbaking. Finner du ikke bestemor så
sitter hun der. |
| Smyu/Smiu |
Smie;
smedens verksted. Sjelden bygning, da den oftest er nedbrent. |
| Vyrkje |
Emne
til noe, f.eks trevyrkje. |
| Tvuru |
Fin
tre-redskap til å røre i grøten med. Du kan lage
den om du har ett fint trevyrkje. |
| Rupsækk |
Gammel,
norskprodusert, grå sekk uten meis. Lagd av gammel seilduk og
fikk navnet etter jegere som kom hjem fra fjellet med sekken full
av rype. De som kom hjem med sekken tom fikk derimot tilnavnet Skinnsekk. |
| Gylte |
En
bil, helst en gammel en. Kan også forekomme som banneord i det du
sparker inn frontlykta på en ny bil etter at du har kjørt deg fast |
| Kvåst |
Kost,
brukes som regel til å feie for sin egen dør. Den er
også fin å ha når man skal rydde opp etter å
ha kastet stein i glasshus. |
| Teinnkvåst |
Tannbørste,
personlig effekt som mange kjekkaser diskré har på innerlomma
når de skal på byen. Man vet jo aldri.. |
| Tållåtut |
Kjempekomisk
vri på ordet "telefon". |
|
|
|
|
| |
|
|
|
SLARV
- Ting folk sier til hverandre i dagligtalen.
|
| Kå
æde mæ'e ? |
Hva
er det med deg ? |
| Du
fæ lævva |
Farvell
min venn og lev vel. |
| Kø'u
si gut?? |
Men
i alle dager , kan det være mulig? |
| Dæ-æ
så dæ |
Joda
, jeg er enig men jeg driter i hele greia |
| Jauda-joda |
Når
man har sagt seg enig mange ganger men likevel får servert historien
oppatt og oppatt. |
| Jaudamenda.. |
Når
man ikke har noe å si , og har sagt hadetmange ganger men ingen går
likevel og det begynner å bli slitsomt. |
| Jæsså |
Kort
og godt en raskere måte å si "neimenn goddag , er det deg .." på. |
| Yppau'? |
Jasså,
gitt - tigger om juling, hæ? |
| Fått'de-nysst? |
Direkte
oversatt: "har du hatt samleie i det siste ?", men den som
sier det mener egentlig: "Får jeg meg ikke snart nå
så visner jeg jaggu". |
| Du
sikje dæ leill!? |
Slarvesvar
nr.1 ! Dette er sånt man sier når man akkurat har fått
bekreftet et saftig rykte, gjerne med sykdom involvert, og later som
det var trist å høre. Underforstått: "Si mer
- jeg er så forståelsesfull." |
| D'
tæ se'kje ut! |
Baksnakk
type: Det er ikke folkeskikk!. "Hun gikk med joggesko til bunaden!" |
| Si
d'kje viar! |
Si
det til alle du kjenner, men ikke si at jeg har sagt det. |
| For
eit folkety.. |
Flertallsform
om folk man ikke liker. |
| Bie |
Vent
litt! Hold an et sekund! Slapp av, litt! Bie lité nå,
din stressnahkje'! |
| Kåææ...
|
Første
ledd i en krangel. Du kommer tilbake etter en dans og tar en i å drikke
pilsen din, da kan du si; kåææ.. gjerne etterfulgt av. Æ mæssåm din
denna! |
| Nei
faan |
Men
i alle dager, det er det værste jeg har hørt i hele mitt liv. |
Ja
e fæ sjå på dæ da
veit du.. |
Noe
du sier når du blir bedt på noe du ikke har lyst på, og heller ikke
kommer til å gå på. |
| Ja
riktig ja, døk ska dæ døkk ja.. |
"Ååå,
det hadde vært arti å vært med på!! Spør meg, spør meg!!" |
| Hmm,
arti... |
"Någgå
så domt.." |
| Greitt
dæ! |
Noe
du sier når du har spurt etter noe spesielt i en butikk og de ikke
har, og betyr egentlig: Fan i heælvete får ein uppråte butikk. |
| Haeonda' |
"Gå
vekk, ditt mindreverdige individ!" |
| Hauschlie'? |
Har
du slått deg? Eller.....er du ikke god i hodet ditt, gutt? |
| Æukjemæh? |
Er
du ikke med? Er du dust? Henger du etter? Litt "treg" i
hodet ditt, kanskje..? |
| Ja,
ånschle luggumt dæ.. |
"Dét,
hadde ikke jeg giddet å bli med på for alt i verden!" |
| Åsså
så løyle for ongom' |
Vi
tar ferie på en campingplass i Danmark med trampoline - for
da har ungene noe å finne på mens vi drikker oss fulle
på kroa. |
| Ævekje'
dæ.. |
Ironisk
- "er det ikke dét?!" eller vanlig "Nei, det
er vel ikke dét ?" Men som regel så er det det..hva
det nå enn er. Hva vet vel jeg? |
| skunntru |
Skulle
man tro ja. "Ja, dæ skunntru, at døm ha vorte såpast
vaksige nå att døm ha anna å bruke sjellingeinn
på enn slek fjåseri.." |
| Kje
rå væta |
Det
kan man aldri vite. "Kje rå væta mæ'etta folketyet
dær.." |
| Uff
tyty me au leill |
Nesten
det samme som "Å huffameg", men dette er litt mer
alvorlig. Kan brukes når ungen har velta på sykkel eller
naboen har fått kloakkflom i kjelleren. |
| For
store veonder! |
"Å
du vidunderlige verden - så fantastisk!" Dette brukes av
eldre døler. Vi andre bruker "Dhæææven!".... |
| Greinnin
æ læssar |
Nabo'n
er kristen. |
| Pare
vé |
Makan
til. "Pare ve enna gut'n finst'kje". Betyr at det kun finnes
ett eksemplar av "den" gutten. Noe som forsåvidt er
relativt vanlig også.. |
| Dækje
rå mæ di |
"Det
er det ingenting å gjøre med." Uttrykket brukes
når alt håp er ute og man aksepterer det. Om man ikke
aksepterer at alt håp er ute så sier man; "D va nå
fan kå travallé d sku værra.." |
| D
fæ våge sé |
Det
får være det samme. (Overført betydning: Jeg gir
blaffen, gidder ikke bry meg mer. La hele huset brenne ned.) |
| Æ
så galé gått leill att |
Når
noe har gått så galt at det ikke lenger er noen vits i
å gjøre noe med det. Har du først slabba på
slipset så kan du like godt grise til hele dressen. |
| Sinst
i millum |
Seg
i mellom. "Døm avtållå sinst imillum".
Brukes ofte når noen har "hvisket" sammen og avtalt
ting på egen hånd. |
| Det
bærst ikje dit åv |
....går
rett til helsikke..for eksempel når du sykler i en grusete nedoverbakke
og kjenner at styret begynner å vingle.. |
| Heilde
i hævd |
Holde
i hevd gamle tradisjoner (for eksempel denne dialektordlista!) |
| Å
jau vétté |
Ja,
sikkert...det tror jeg på.. |
| Fluge
avlaust |
Løpe
løpsk |
| Någgå
så meiningslaust! |
Det
er nå det verste jeg har hørt! |
| Dæ
kjøm på eitt ut |
"Jeg
gidder ikke å ta standpunkt. Den blomstervasa kan da vel stå
hvor pokker den vil for meg." (Mao. det gir jeg blaffen i.) |
| Kå'
æ' vole? |
Hva
feiler det Dem i dag ,da? |
| Kå'ss
ska gjæra nåa? |
Hvordan
i all verden skal vi komme oss ut av denne situasjonen? |
| Kåfår
sau'kkje dæ før, din tosk? |
Det
skulle du jo ha sagt på et tidligere tidspunkt, kjære deg. |
| Åsså
någå så hælvetes mykjy |
Det
var da nesten for mye av det gode |
| Någå
så tullåt |
Nei,
skulle man ha sett noe så galt! |
| Du
lyt passe de' for sjoskriu |
Se
opp for sneskred! |
| N'lyt
åt |
"Man
må jo på Otta Martnan!" |
| Og
låkar og låkar bli det for kårt år. |
"Og
der er det samme styret om igjen, men oss lika det leill" |
| Nøøøccchh?!? |
"Jasså
sier du det, gitt, det var jeg så menn ikke klar over". |
| Dæmmæ
så |
Og
dermed så.."E ha det travelt damatta, og dæmmæ
så glømde e |
