|
|
|
|
|
I forbindelse med den ene gangen Jørun skribent i 14-års alderen
vart invitert inn på middag til den lokale prestefamilien møtte
han for første gang prestens sønn. Dette var en prektig liten
tjukkas som av sin mor kun ble kalt "Mons grum".
Møtet med denne gutten satte tydeligvis dype spor og varige
kvalme minner hos Jørun, og han forfattet litt senere dette diktet.
Etargilde
Det va
ein gong ein gulbleik gut
heinn åt alt dæ som etast kunne
lefse, graut og grut og lut
heinn åt seg sjøl og ha forsvunne
einaste minne um denna gut
æ ein hårbeill 'n sjøl spytta ut
(Jørun S.)
 |
 |
|
Copyright
2003 . alt innhold bør kopieres og tas vare på. Takk til Kiosken på Otta for inspirasjon og god stappe. Takk også til deg, Tiger..
|
|
|