Det va ikje heilt
utta nærvo at åss pakka sækken
når åss sku ut på vår
store uppdagelsesreise.
Åss viste i utgangspunktet ikje meir um
Nord Fron enn det åss hadde upplævd
i seine kveillstimer i ungdommen når det
hadde komé
rækandest fant i frå Kvam og bydd
på juling og læven.
"Æij, skaij slåij rett ne
hæll' ?
I telle åt tri, så fe'u litti
forsprang a'ma..
ÆN - TU - .................
ÆN!! - TU!! - T...."
Ja og slik kunne det drive på heile natté
på deinn tie.
Når åss så, ein tidlé kveillstime,
gjekk tå bussen på Giver'n roa åss
nærvun for ei litol stonn.
Det såg ganske stille og rolé ut.
I dæ åss kom inn i kafeen så
banka hjertun godt att mæ ein gong - det
vart kasta blikk så stive som
ein furuleigg og stillheita va så trykkande
at åss i det fjærne kunne høre
ein turist som vart jåggå frå Sinclair;
"ÆN - TU......"
Jau, i detta tilfeille trur e turisten la på sprang.
Rykteinn ville ha det té at Vinstra va eit slags
Kvam - bærre litté større
og folk va ikje så sotåte rondt
nåssån. Folkeinn va visst au umtrent
like ens, men i byndelsen nækta åss
å tru det.
Likevæl vart åss skræmt når
åss like før avreisa las i avisa
um di kristne neppå dær. Um døm
krangla såpass - kant va da vanlé folk??
På Giver'n roa det sé né ettekårt.
Heill umvændt va det. Det livna té.
Det umtrent som når bikkjo ha vorte kjænt
mæ deinn fræmone lufté så mista ho interessa.
Di stive blikkein
vart raskt mjuke og skinnande når døm
tydelevis fortsætte på ei historie
um ein Nissan Laurel 2.0GL 86mod
i frå Dokken bil, som nå gjekk sjå ein gardbrukar uppi Valdres.
"N e like fin ma'"
- sa deinn tidligare eigar'n, greip ni brystlumma
mæ tåmmål og peikefinger,
og fiska upp ei tobakkspakke mens'n smilte som
ein oskyldig gutongje.
Nei, her va det nok ingen fare teinkte åss
for åss sjøl. Og kjøpte
kaffe mæ eit smil som eilder vart gjengjeldt.
Beroliga ette å ha klart åss så bra,
men blakke ette å ha ødelagt
reisekassa på både kaffe og ron'stykkjy,
la åss i veig innover i det okjænte
miljøet som låg framfor åss.
Åss heilsa
pent åt bussjåføreinn på
Trønderekspressen som satt på deinn
faste plassen innve veiggen i
matsal'n og åt sin vante porsjon mæ
kjøttkaker.
Åt ongdomsgjeingenn som satt og reiv sonn
servietter ved
glaset sa åss ingenting. Ingen vits i
å ta sjanser.
|
Det fyrste åss fækk sjå uttafor
va eit slags to-delt kjøpesenter som
ikje
hang ihop på anna måte heill ein
musikkpavoljong uttafor.
Midt på plassen sto'n der og vitna um
eit rikt kulturliv. Sikkert fint for publikum
å slæppe å gå uttur
bil'n på konsert. Paviljongen va direkte
integrert i parkeringsplassen.
Og kultur va det virkele hær på Vinstra.
Åss vart på ein heill anna måte
mæsogje på ein festival leingje
før åss følte at åss
va skikkele inni
by'n komé.
Det gjekk ti
cowboyhatter og cowboysko ei heil vikku
før åss greidde å rote
åss viare på tur'n vår.
Åss følte åss litt domme
sia åss
hadde
rota burt ei heil vikku på cowboyfæstival
og ikje lært meir um Vinstra enn at
døm mæst sannsynle ha såmmå
dialekta hær som på Møre.
Som sagt så
tusla åss inn mot sentrum. Åss
gjekk faktisk i 30 minutt. Og plutsele så
bynte det å bli mindre hus. Åss
noterte i reisedagboka vår at det ikje
va någgå sentrum på Vinstra
på solsia, så åss satsa
på baksia.
Litt forvirra
vart åss tå tri bruer tett i tett
ette modell frå USA, men ettekårt
havna åss på andre sia og skjønte
kår de innfødde kjøpte
"Laurel"-einn sine.
Eit svært speinnande industriumråde
åpenbarte sé - og i dæ som
åss fyrst trudde va Parkeringshuset
åt Vinstrahall'n så feinn åss
ænda eit kjøpesenter.
Det skuffa åss stort at det ikje va
musikkpaviljong uttafor der.
"Nei, kåffår ta ein god
idé
og gjerra det gjennumført og heilheitlé?"
- teinkte åss. Ironi'n låg tjukt
uttapå åss. Heimleingsel'n slo
her ne' ti åss som ein sjo'beill i nakkjin
når åss teinkte på kå
flinke åss i heimbygda va te å
ta gode ideer og gjerra det gjennumført.
Eksæmpelet mæ å reise uppi
Ula på Sel - ta mæ sé frø
frå Kvitskriupræsteinn - og plante
døm uttafor Ottatunet burde stå
som eit eksæmpel for eille kommuner
i Gudbrandsdalen.
Ja
ja..i Vågå prøvde
døm å plante ein Jutulport uttafor
kyrkja, men dæ vart jo som eille veit
bærre ein lit'n stein. Ynkele. Men tanken
va god.
Ette ei rask
ronde innpå senteret skjønte
åss at reisa bynte å nærme
sé slutten: hær va ikje meir
å uppdage. Burtsett frå medfødd
mandel-feil i strupa på eille sammen
va folkeinn stort sett ganske like åss
sjølve og vår stamme. Natur'n
va slett ikje olik, sjøl um sentrum
her va burte. Det framsto' bærre som
midten på ei brilleinnfatning...detta
som sitt på nåssån for at
brilleglaseinn på sia ska heinge på.
Det må likevæl nævnes at det
va her, ved Peer Gynt senteret at
åss uppdaga sjølve pulsåra
åt detta samfunnet. Sjølvaste
navnet over eille navn:
P
e e r G y n t
I billedseri'n åss ha lagt ved hær vil åss
dokumentere detta nærmare. Og da vil
døkk skjønne kåffår
det i siste kommunestyre i Nord-Fron vart
enstæmmig vedti at eille smågute'
som i framtida bli født på Vinstra
ska keillast: Peer. Minst ein gong!
Gjeinne to.
Og som takk for detta ska guteinn få
rabatt på blånisseklæe fram
te fylte 7 år, så sant døm
meilde sé inn i teaterlaget....Peer
Gynt teaterlag.
Sjå nå
bildeserien vår som avsløre kå
sterkt detta navnet står i denna kultur'n
døm keilla Vinstra:
|