Det var midt i juli at Jørun Skribent hadde vært på bua. Det var varmt og godt, og fuglene sang så vakkert i lunden. Det var langt til fjells for Jørund etter slike handleturer. Med tunge og fulle bæreposer var det langt å gå om byggefeltet. Derfor hadde han funnet en snarvei opp den gamle geilen som slynger seg opp Brattkleiva, forbi Råttkjåkkålykkja og beint opp til setra. Men nå på sommeren beitet det kyr i disse traktene. Og var det noe Jørun var redd, så var det kyr! Derfor måtte han rett og slett gå gjennom boligfeltet, oppover Kjerringveita. Får å krysse Snyltåa var umulig nå på sommeren, siden den var så vannfull og stri. Mens han går oppover Kjerringveita, føler han seg beglodd og uglesett. Det er nettopp da han får øye på en ny art av våre venner fuglene. Denne skriver han om når han kommer opp på setra.

"Dette er en typisk åtselfugl som hekker bak gardina, spendt hele året"

Pjuskåt, svart og mæ store augo,
sky og varsom sit`n klar.
Ligg på lur bak pistråte strimlo,
gardyno heng som simpel camo.
Dæ æ Glasruttittar`n som sit klar.

Der sit`n låmhard, dagen lang,
einslin, kjeisam, mutt og harm.
Ofte syng`n ein velkjent sang,
Og denna spella`n på dagen lang.
Dæ æ Glasruttittar`n sin kjente larm:

"Kem æ detta da tru?"
"Dæ va ein framon bil!"
"Detta va ondele!"
"Kå gjer hein og ho her?"
"Nei någgå så kjølé!"

Skvaldråt og sleingjåt mæ næbbé,
Otyletus`n slengje mæ nebbè sitt tritt.
Reint såm du ligg på ein høggarstabbé.
Spørsmål og ondring døm flyg rondt husé.
Ja Glasruttittar`n hein kjeinne kårt skritt.

Leigg egg, dæ gjer Glasruttittar`n ikkje,
men hein veit nok kår du ha lagt ditt.
N`veit alt um de hein, min kjære,
men spør du`n um någgå,så æ`n vond å be.
Får Glasruttittar`n hein tenkje på sitt.

Du lura nok på um du fugel`n ha sett,
og kjært barn har mange navn.
"Fordompap" og "Nygjerrigspett",
"Rykterøy" og "Jantesprett"
Dæ æ Glasruttittar`n som æ bygdas ravn.

 

Dette er definitivt ingen trekkfugl! Denne har vi hele året.

(Jørun S.)