Ein nerigar titt på "Sajé" - Otta Sag

Otta Sag er dølabyens største attraksjon. Ikke bare i areal, ikke bare i vekt, ikke bare i antall kroner men også i skjønnhet. La deg ikke lure av det høye gjerdet som omkranser området, for gjerdet er ikke vakkert eller elegant - men det har en størrelse som virkelig pirrer. Det sies at om man tok ned nettinggjerdet rundt Otta Sag og klipte det opp og la bitene etterhverandre så ville det rekke til en tur helt opp til månen. Ja, og apropos månen så sies det at gjerdet rundt saga er det andre av kun to ting på planeten vår som kan sees fra verdensrommet. Det andre er som vi vet kornsiloen i øya. Nå kan man jo ikke i praksis virkelig gjøre denne testen med å se hvor langt gjerdet egentlig rekker, og grunnen til det er åpenbar; plankene ville ligget åpent til for enhver lokal liten banditt med planer om å bygge på garasjen. Tanken er dog fristende; tenk deg for en garasje det ville blitt.... Det som kanskje er det vakreste med Otta Sag er selvfølgelig alle plankestablene. Å som de blinker som gull for øynene der de ligger i høye stabler så langt øyet rekker og minner om selveste rondane i høstsprakende farger. Detaljene er mange, og man ser aldri det samme to ganger på rad. I det ene øyeblikk - en stor anleggsmaskin - i det neste en liten truck. Plutselig ser man tømmer - og plutselig ser man panel. Av og til kan man til og med skimte en regnbue i vannet som sprøytes over stablene. Da tenker en ekte Ottvær; "Jau, saga æ flott - nå trur e at e reise uppi rondaneveigen og ser på ho frå lufta"

Går man nært inntil kan man telle kvist så lenge man vil, det tar aldri slutt - det er kvist på kvist på kvist.....hehe, nei selvfølgelig er det ikke det. Det er ikke kvist i plankene på saga. Skal man finne noe annet enn rent trevirke i plankestablene på saga - ja så må det være ren kvalitet man finner. Kvaliteten på bordene der gjenspeiler rett og slett den gode livskvaliteten ellers i dølabyen, og det er ikke uvanlig man hører samtaler som denne: A: -Nei jæsså Ola, æ det bra mæ ryggen i dag? B: -Næ-hei gut jæsså æ d' enna kar'n. Jau du e har det bra e, e æ frisk og sterk og ryggen æ som'n to tumm firtumm frå sajé. Vi kan sammenligne dette med en tilsvarende samtale i Kvam, som har Sponplatefabrikken til å gjenspeile livet: A: -Naj, jassåra Ola, er'e bra me huggu'rine idag? B: -Naj gut, jasså'ere reinn ruggen som'e uté. Hai, ma du, huggu mitt e som d' sku vorri fyllt me sagflis frå fabrikká. Dere ser sikkert selv forskjellen. Vi kunne her lett hovert og sagt att; "Ja, dette er hovedforskjellen mellom by og land". Men vi gjør ikke det. Selvfølgelig gjør vi ikke det. Vi lar det bare henge i lufta..