Startfeltet va ikkje stort, men eksklusivt. For å i det hele tatt få lov te å utøve denna sporten så må du hå superlisens, någå som æ på det nerigaste omogleg å få.
Løpet starta på Mysusæter, og sida det va fellesstart fekk oss sjå ei hard kniving på fysste stigningje upp Tjøynnbakkjin.
'N Håkon frå Rondvassbu'n tok teten, te tross for at 'n drog på ein stor slea. Letrudin va hakk i hel. Tydeleg at detta va hemebane for døm.

Innover Musvolldalen strekte feltet seg meire ut, og oss begynte å sjå kem som kunn hevde seg heilt i toppen.
Lensmeinn og fjelluppsynet ha lagt seg rett bak 'n Håkon, men Letrudin ha vorte burte. Heinn ha vorte innbedt på elgsteik ti Tamburstuguhyttun.
I depotet vart det sterkt antyda at detta va sabotasje arrangert tå de øvrige konkurrenter.

Ved servicepunktet i Bjønnholli'n tok fjelluppsynet ledelsen. Døm følte seg ovæl såpass nere bygden att døm berre slo på ein bensinskvett og skar åt att. Lensmeinn måtte innum i spisesale og etterforske ein påstått momsunndragelse på ei matpakke. Heldigvis ha betjenten med seg hond, så matpakka vart attfunne onde eit rosemåla framskåp. Saken vart henlagt og matpakka beslaglagt. Ei skive på kår, og hond fekk to.

Uppover mot Illmeinndale fekk 'n Håkon problem med festet og heldt på å kjøre lukt på gjelet, men berga seg i siste sekund. Turmoin som ha kjørt seg heilt innpå tetfeltet ha med seg 'n Kåre B som kartlesar. Døm heldt seg te høgre, og berga seg godt med det.

Røde Kors leda nå hovedfeltet framover Illmeinndal'n, men ved femte tjøinne va det stopp. Eide-guten som satt bakpå og kikla slo ni skinnhuva åt Bjøynnsta'e og kommanderte holdt. Det va rein i sikte, og døm keinn ikkje forstyrast.

Det såg ut te at løpet måtte avbrytast, deltagerein kom i tur og orden og parkerte på rekke bakover. Te og med Ekrin og Thøringen som kjørde bakast med løypemaskinun og softe ut att spore va ettekomme. Best det va kom det ei vindkule, og reinshopen bles i køyll. Døm va lurt! Det va uppsynet som ha kjørt innover pappfigure og stegla upp der. Døm las tekste over dessa statens tjenare, starta upp at scooterein og kjørde tå fulle sinne framover.

Ett av sesongen store mål - og kanskje det vanskeligste - er nå nådd; Heidal/Faukstads fotballhelter har nådd 100 baklengsmål! Ja, faktisk så har de 101 innslupne mål så man kan trygt si at de allerede har begynt å jobbe på de neste 100. 200 baklengs tror vi likevel blir en litt drøy målsetting, men de guttene skal ha for at de prøver! Det er i hvertfall ikke der det skorter!

Det neste store målet er som kjent å klare å stille lag til hver kamp så de kan rykke ned til 5.Divisjon med rak rygg og hevet hode, dette ser de ut til å klare og vi applauderer fremdeles innsatsen som utvises.

Selv om Heidal/Faukstad nådde målsettingen med hundre baklengs i siste kamp så må det sies at de har slitt litt i det siste for å få dette til.

De har møtt lag som ikke har vært gode nok til å score mål så det har stort sett endt med mellom 3 og 5 baklengs. Ikke mye hjelp å få fra Øyer/Tretten og Fron med andre ord. Heldigvis har H/F selvdisiplin nok selv til å slippe inn det nødvendige antallet med nettkjenninger. Sesongen nærmer seg slutten og vi synes fotballguttene nå fortjener litt martnas-feiring før de siste kampene tapes og etterfølges av en god og lang vinterferie.

La oss se litt på tabellen i 4.Divisjon Menn, avd.1. Øverst ligger Ihle med 36 poeng. Nederst troner Heidal/Faukstad med 3 poeng.
"Hei, det er jo et hav i mellom dem" tenker du sikkert umiddelbart.
"Feige lag!" tenker du kanskje også, og glemmer at du ikke går på ungdomsskolen lenger.

Vi er enige i at forskjellen kan se voldsom ut. Vi er enige i at det kan se ut som det igjen er den sterkeste gutten på skolen som har valgt lagene og plukket ut de beste til seg selv. Da må vi minne om at det ikke er slik det foregår i 4.Divisjon.

Her er det ikke den sterkeste/beste, eller den som er flinkest til å prate for seg, eller den mest innflytelsesrike som i makt av sin posisjon kan velge blant de beste spillerne sånn at det bare er de dårlige som står igjen og får beskjeden "hm, ja du får bli med dem du…still deg ute på kanten."

Nei, slik er slett ikke hverdagen i 4. Divisjon menn, avd 1.
Det er eliteserien dét.

Her på grasrota, i ordets opprinnelige betydning, midt i norsk fotballs hjerte foregår det fremdeles slik det skal foregå. Hver klubb stiller med det man har av mannskap og så får det stå til.

Ære kan vinnes på mange måter, men ingen ære er større enn å gjøre sitt beste for klubben og for de frivillige som gang på gang har gått fra dør til dør og solgt lodd med latterlige premier, bare for å ha råd til å melde deg og laget ditt på minigutt-, lillegutt-, smågutt- og juniorseriene.

De fleste som har vokst opp i et slik miljø vil også fortsette å bære sitt lags farger når de blir voksne.
Da får man kanskje spille i 4.Divisjon Menn, avd.1 - og av årets tabell kan man der lese følgende resultater:

Ihle har scoret 41 mål. Heidal har scoret 6.

Ihle har 11 seire. Heidal har 1.

Om disse lagene skulle møtes - hvilket resultat burde det bli ?

3 poeng til Ihle er lett å regne seg ut til ,
mens målforskjellen burde bli
41 (til Ihle) minus 6 (til H/F) = 35!

35 - 0 burde Ihle vunnet mot Heidal/Faukstad.
Det skulle bli omtrent ett mål hvert 2,571428571428571428571428. minutt.

Det fine med fotball er at slike møter faktisk finner sted. Bunn mot topp.
En kommune med tilfeldigvis mange gode spillere i år mot en kommune med tilfeldigvis lyst til å rykke ned i år.

Lørdag 23.08.03 møttes Heidal/Faukstad og Ihle i en kamp hvor resultatet i grunnen var satt på forhånd.
Våre utregninger har bevist at Ihle burde vunnet med 35 mål.

Slik gikk det ikke.

Ikke når H/F spiller på hjemmebane!
Ihle vant med bare ynkelige 0 - 2 , ett
resultat som har sendt sjokkbølger gjennom idrettsnorge…det ble i hvert fall snakket om det langt forbi "Villmarken Kaller" i sør, og til Bjølstadvatnet i nord - i Vågå var det tilløp til panikk på Olger Rønningens prosjektkontor.

Nå står det svart på hvitt at Heidal/Faukstads hjemmefordel tilsvarer 33 mål!
Av de 35 som Ihle burde ha scoret mot H/F så fikk de inn bare 2.

Dette er det vi kaller ett veldokumentert hjemmelag!

Borte ikke bra - men hjemme slett ikke verst!

Dette var sommeren det ballet seg på alle måter. På banen. På festival. På nudistcamping. For ethvert lag i en periode med udiskutabel suksess vil det komme til et punkt hvor man plutselig opplever det man i f.eks Brann kaller krise, men som man i Heidalen kaller "relativt uforutsette utfordringer". I slike situasjoner griper lag som Brann til det enkleste våpen av alle - man sparker treneren.

I Heidal/Faukstads fotballfilosofi finnes ikke begrepet "å sparke treneren". Det blir for billig, for enkelt - en klisjé. Ett lag med en så original og fantastisk innstilling vedrørende fotballsesongen som H/F tyr ikke til slike løsninger - det sier seg selv. Hos H/F vrir man om på hele problemstillingen ("den utfordrende situasjonen") og lar treneren sparke seg selv. Dette er rett og slett en genistrek, inspirert av måten man før i tiden trekte tenner på. Man gir f… i å pusse dem og så detter de ut av seg sjøl.

De første "relativt uforutsette utfordringene" H/F møtte på denne sommeren var likevel ikke selve det faktum at man byttet ut den mannen som hadde ansvar for å ringe rundt og skrape sammen folk før kamp, men at denne mannen brøt med selve grunnprinsippet i Heidal/Faukstads fotballfilosofi;

"Vi vil ikke trene for å bli bedre - når målsettingen er å rykke ned!"

Treneren prøvde å innføre disiplin, treningsdagbok og system. Bakrom, soneforsvar og intervalltrening, innlegg, utlegg, førsteforsvarer og best uten ball. Hardtrening. Selve døden for et dårlig fotball-lag. Man risikerer å bli gode - eller enda verre - beholde plassen! Heidalspillerne tok ansvar, viste seg voksne og utelot å komme på trening. Vi bøyer oss i støvet overfor slik moralsk styrke og målbevissthet. Det er IKKE lett å sitte hjemme når skoene er nypussa og man kjenner den deilige lukta fra leggbeskytterne pirre nesen.

Slik gikk det til at den nye treneren satt på landsfestival og koste seg i sola med en hyggelig fotball-prat, mens resten av laget nøt dagene på en nudistcamping i Østfold. Hva annet kan bidra bedre til å ta fokus vekk fra eventuelle useriøse "vi kan vinne" tanker enn dette?
Jo én ting - usikkerhet rundt hvem som egentlig er trener. På denne måten tok H/F steget opp i eliten blant de lagene i Norge som har et fastspikret mål om å ikke beholde plassen i sin divisjon. Fotball er ikke bare fysikk og råe taklinger, det er også finstemt taktikkeri og der er Heidal/Faukstad nå på topp.

Så ballet det seg enda litt til. Noen, eller de fleste, av spillerne misforsto dette med å ikke møte på trening og gikk så langt som å la det gjelde kampene også. Dette resulterte i at kampen mot Redalen for alltid vil stå som 0 - 0 i protokollene. Poengene gikk selvfølgelig til Redalen som walk-over vinner, men å la en kamp bli stående uten baklengs blir feil og nesten litt flaut.

Heldigvis fikk man rettet opp i denne gryende ukulturen ganske raskt og sørget for at neste kamp mot Dokka fikk det hederlige resultatet 10 - 0. Normalt ville de gått for ca. 5-måls tap for hvert av lagene, men i den litt spesielle situasjonen var det greit å gi Dokka alle ti målene. Situasjonen var i alle fall rettet opp igjen og Heidal/Faukstads spillere kunne møte opp på pensj med rak rygg. For en stakket stund…..

Dato: 17 August 2003. Sted: Heidal. Klokken: 15:00

Dagen hadde forløpt som normalt.
Var det sol eller regn? Var det overskyet? Var det høy vannføring i Sjoa eller gikk raftingen som normalt? Var kirken full av turister som lengtet etter å se portalstavene i Bjølstad kapellet? Gikk praten som normalt rundt bordet i hjørnet på samvirkelaget? Var det tyst som normalt på Weistad? Var det ferske vafler å få kjøpt på Heidal Video? Var minibanken åpen?

Jo. Alt var som normalt. Det satt tre slitne kajakkfolk på trappa til Kiwi og like mange lokale ungdommer på benken utenfor bensinstasjonen. I "Lykjegrænn" gikk hestene til Kristian rolig og nappet til gress og tuer mens man på Leirbu Handel fremdeles kunne kjøpe alt man trengte i mini-medisinutsalget. Lenger oppe i lia kunne høres støy og rop og gjerder som ble satt opp og gjerder som ble revet. Alt var som før. Sommer i Heidal.

Helt til kampen begynte. Det er vanskelig å si hva som da skjedde. Noen sier at det var en del av eventyrfestivalen, andre at det var en del av åpen dag. Sikkert er det i hvertfall at det ikke var "åpen dag" i Heidal/Faukstads mål. Ett mål slapp man inn. Ett fattig mål. Greit nok - man kan tape med ett mål, men da må man ikke score to sjøl. Og så skjedde. Heidal/Faukstad vant en fotballkamp med to mål mot ett. Stikk i strid med alle intensjoner.

Hva skjedde denne dagen som hadde begynt så normalt?

Vi har undersøkt og tror det er to svar på det, og det første begynner med spesialist i indremedisin, Fedon Lindberg. Han gikk hardt ut mot rauosten og dette måtte få konsekvenser på ett sted hvor den årlige smakingen av mysusmør fra ysteriet utgjør en viktig del av sommeren. Det kan være energien dette ga som gjorde utslaget - og på den måten kan det sees som en seier og et slag i sleiken mot Fedon - men ikke for fotballen. Ikke for Heidal/Faukstad i 4.Divisjon Menn, avdeling 1....

En annen årsak som synes logisk til denne "seieren" er at målscoreren av vinnermålet er på tur bort til Nidaros for å lære å lese og skrive. Han ville dermed gi en avskjedsgave til sine venner, sin slekt og sitt lag. Han ville gi dem et praktmål. Noe å huske. Noe å fortelle barnebarna om. "Nå ska døkk få høre historia om deinn gongn' Petter scora mål og deinn gongen H/F veinn ein kamp.."

Vi ser for oss at dette vil bli en vandrehistorie. For målet var vakkert og det var hardt og det var presist. Når eventyrfestivalen neste år arrangeres vil det være dette målet og denne kampen det fortelles om, mens man dramatiserer det med små amatørskuespillere og en ball festet i et snøre skutt ut av en kanon.

Jo, vi ser verdien av denne seieren for lokalbefolkningen - og for målscoreren selv. Rent fotballmessig og sett i sammenheng med de idrettslige intensjonene denne sesongen var det en katastrofe, men for folkloren blir det en klassiker. Et eventyr fra sannheten. Sånn kan vi oppsummere denne kampen og innse at det som begynte som en vanlig dag og som egentlig skulle ende i en vanlig dag, med nok ett stolt tap, i stedenfor endte helt spesielt. Det vil nok aldri flagges denne dagen, men mang en liten tusseladd vil nok i fremtiden løpe rundt på løkka og leke at de er "n' Petter når'n skåra" .

Tre dager senere tapte heidal/Faukstad 11 - 1 mot snertingdal. Alle var enige om at det tross alt var fint å være tilbake til det normale. Det ene målet scoret de bare for å få en "myk overgang". Denne myke overgangen var nådd sin slutt da de tillot Gjøvik/Lyn å vinne null-sju på neste hjemmekamp. Å gjenta Hadelandkampen ville vært en for stor påkjenning. Det er jo heller ikke uten grunn at Norges landslag er inne i "7 magre år" nå etter Kjetil Rekdals mål mot Brasil. Man tåler kun en viss mengde. Til og med mysusmør blir kvalmende om man får for mye av det.

"I år gjør vi det sånn", ble det annonsert til alle Heidals innbyggere, "I år utsetter vi St.Hansfeiringa til den 28 Juli. Hva kan vel passe bedre enn å ta festen og moroa sammen med våre venner fra Løten?"

Og slik ble det. I det fine sommerværet ankom fotballspillere, lagledere, lysestøpere og bryggeriarbeidere til et Heidal klart for fest. Heidølene hjalp villig gjestene med å tømme bussen for verdisaker, og i følge vitner stod man i en lang lenke og sendte inn kasse på kasse med merket "Løiten Brænderi" på. Over hele Heidal lå det ein tjukk eim av karve - blandet med lukten av forventninger om fotballfest. Det sies at ikke en sjel var å se på pensj i dette tidsrommet. Rafterne tømte flåtene for luft for å få ta del i denne begivenheten, ikke en traktor hørtes, ikke ei ku rautet og ikke en ost ble ystet - Løten var i bygda!

Alle trodde det skulle bli en fest uten like - og det ble det. Det var som et godt gammeldags marked hvor de tilreisende byttet varer med de fastboende.

"Hei, mine venner - fire flasker Linie for ett baklengsmål!!" kunne man høre det roptes fra Løtens fremste angrepsrekke.
Heidals keeper lot aldri sjansen løpe fra seg og svarte med samme glade stemme; "For fire flasker Linie og en Sommerakevitt så kaster jeg meg til feil side! Og dobbler du summen så deaktiverer jeg forsvaret - i tillegg!"

Ja - det ble litt av en fest og det ble byttet av hjertens lyst. Fra hele banen runget det av glade kremmere i hele 90 minutter. Heidølene fikk sitt og Løten fikk sine poeng - alle var fornøyd.

Det hele ble avrundet på beste vis i det heidalstreneren annonserte følgende avtale med Løtens lagledelse;

"Vi gir dere frie rom på Weistad hele natta og æren av å dele all akevitten helt til morgensolen renner - om dere lar oss slippe to-sifret baklengs?!"

Det var en avtale alle kunne si seg fornøyd med - nok en festkveld på fotballbanen i Heidal var over, og nok en gang ble det bevist at det er ikke antall mål som avgjør om en fotballkamp blir en fest eller ei.

I buss og bil ankom valdresingene Heidal etter en strevsom ferd over Valdresflya. En tur som dette sliter både på fysikken og "psykikken" og det tok lang tid før gjestene kom seg såpass at de var i stand til å verdsette gavene fra det gjestmilde folket de var kommet til.

Heidølene vartet opp med den ene gavepakken etter den andre og hjap slitne langleiker med både å knytte skoene og shortsene. Til alt overmål teipet de leggbeskytterne på de som måtte ønske det, og viste dem villig vekk hvilken vei som var raskest til Heidølenes mål.

Hva skal man si? Hvordan skal man forsvare seg? Hvorfor må det være slik?
La oss se geografisk på det. Hvor stort er Heidal og Faukstad? 1 mil ? 2 mil? Stort lenger enn en kjapp sykkeltur er det i alle fall ikke, med mindre man må stoppe på pensj hver gang man farer forbi. Det er ei lita ærekjær bygd, tuftet på stolte tradisjoner og en tung fedrearv som alltid ligger i bakhodet: Vi klarer oss sjøl!

Er det slik i Fron? For å svare på det - så må vi vel først spørre oss hva i alle dager "Fron" er!? Hva ER Fron? Er det Kvam? Er det Ruste? Er det Vestsida? Er det Vinstra? Er det Sødorp? Er det Gålå? Er det Hundorp?

Svaret sier seg selv - det er hele smørja, og vi kan av det ikke treffe annen slutning enn at Heidal i denne kampen møtte halve Gudbrandsdalen. 11 trofaste slitere, nesten halvparten av den mannlige arbeidsdyktige standen i Heidal, i bitter kamp mot de nøye utplukkede fra eliten av alle tusen Gudbrandsdøler som sier "Itte" og "åss lages".

En herlig pinsehelg er over for godguttene fra Slettøya. Når familier fra hele landet samles på hytta eller hjemme i hagen for å foreta årets grilldebut, samles våre gutter og drar på piknik. Uten tanke på fotball og uvesentlige tall i en tabell, tar de bussen å drar sørover. I fint solskinn og godt humør legger de i veg fra vakre Heidal og legger den store verden for sine føtter. Skjønt en liten 5`fotball er aldri langt unna når lekne heidøler trommes sammen til utfart...

Hvor går så turen? Jo turen går til alpinbygda Øyer. Gutta vil feire 2. pinsedag der nede denne fotballfrie helga i juni. "Godt å slæppe fotbeilljaget for ei helg", smiler en heidøl med en engangsgrill under hver arm. Vel fremme ved Øyer, parkerer heidølene ved en fin liten eng i utkanten av landsbyen. Lekne og viltre som de er, løper de utover enga, danser, hopper og snubler omkring. Det er dette de liker, misjonærene fra rafterdalen. Det går ikke lenge før lagleder roper: "Unger! Nysteikt flintsteik mæ marinaaade!" Alle sammen løper mot bua, der flere engangsgriller sprer deilig duft av krydder og fet kjøttlukt. Guttene kaster seg over maten og deler broderlig med hverandre av den gode maten som finnes der.

Brått forstyrres den harmoniske stillheten som råder nede ved Heidalsbua. En høy pipelyd bryter korsangen fra småfugler og insekter i gresset. Det er en fløyte. Plutselig løper 10 gale menn rundt på enga og skriker og huier. En fra Heidalen lurer på hva de driver med. En annen utbryter, så matrestene hagler; "Døm spela fotbeill!". "Kjære tid, æ dæ kamp i dag?" spør han med kokkelue og grillklype undrende. Siden steikene er godt plassert i magesekken, bestemmer de seg for å bli med på leke.

Minuttene går og heidølene begynner atter å bli sultne. I rus av duftene som strømmer fra nytente griller, samles de rødkledde nede ved bua. Umoralske, og på grensen til frekke, utnytter de lokale gutteslampene situsjonen og skårer et mål. Slettøykara hever seg over det som har skjedd, titter på hverandre og smiler lurt. De vet at pølsene snart er ferdige nå. At det var pause nå, kom på høy tid fastslår skrubbsultne heidøler.

Det spises og smattes i heidalsbua. Faktisk koser de seg så godt sammen at om dommeren blåser på ny, er det vanskelig å få med seg. De reageres ikke før Øyer/ Tretten, eller hva nå de heter, har skåret et nytt mål. "Ja ja, sikkert løyle får døm detta", hviskes det lurt nederst på benken. Den siste flinsteiken slurpes ned og i mangel av mer potetsalat, bestemmes det at de skal bli med de andre å sparke litt. Som takk for måltidet, skårer den ene på laget et mål i ære for kokken. "He he, dæ va snikker`n som hamra inn eit mål dæ.....he he...hamra da veit du. Ho ho" Han ler godt å lenge før dommeren bestemmer seg for å avslutte moroa.

De rødkledde fra Norddalen vender atter nesa hjem og gleder seg over nok en kjempehelg. Selv om været ble litt rufsete mot slutten, er alle enige om at dette var en fantastisk dag. "Detta lyt åss prøve te at ei anna hælg!" ropes det fra en sigen og stappmett en i baksetet. Det tar ikke lang tid før de fleste legger hodet på skuldra til nabo`n og sover godt. Skal ikke se bort i fra at det er grillmat de drømmer om i drømmeland......

Selv om H/F kunne stille med innhentet ekspertise fra tidligere elitespillere valgte de å la Vågå få en knepen seier. Dette sier alt om årets utgave av et hederslag som Heidølene har klart å reise på kort tid! Gammelt fiendskap og gamle feider blir lagt til side og man lar motstanderen få disse poengene de så sårt trenger for å nå sitt mål om å bli det "nye Sogndal".

Det har alltid vært slik i denne delen av bygda; kan man bidra for å hjelpe en god nabo så gjør man det! (Dette gjelder selvfølgelig kun opp til like nedenfor Lusæter, men det er en annen verden og en annen virkelighet.Red.Anm.)

Vi kan altså konstatere med at Heidal/Faukstad med dette bidro til å legge grunnsteinen for den nye storhetstiden til Vågå-fotballen - og kan dermed ta mye av æren den dagen Vågå for første gang reiser til Ullevål for å møte Rosenborg til Cupfinale.

I en kommentar fra en av spillerne, kan vi sitere: "Vi ønsker ikke å sette motstanderens keeper i den ekle og ydmykende situasjon det er å bli scoret på ".

Snakk om empati! Studerer vi tabellen kan vi registrere at laget, eller misjonærene som de kaller seg, har scoret to mål. Grunnen til dette, er at det verserte rykter om at en talentspeider fra Real snuste i kulissene. Da var det plutselig viktig å få vist seg frem.

Det hører med til historien at speideren var en polsk rafter med fotballtrøye. Vi ønsker H/F lykke til og gleder oss til å følge med utover i sesongen.